transport

1. træns'po:t verb

(to carry (goods, passengers etc) from one place to another: The goods were transported by air; A bus transported us from the airport to the city.) transportere, bringe, sende

2. noun

(the process of transporting or being transported: road transport; My husband is using my car, so I have no (means of) transport.) transport(ering), sending

- transportable

- transportation
- transporter

bære

--------

ekstase

--------

transport

I

subst. \/ˈtrænspɔːt\/, \/ˈtrɑːnspɔt\/

1) transport, transportering, forflytning, befordring, frakt

2) transportmiddel, fremkomstmiddel, kommunikasjonsmiddel

3) (militærvesen) transportfartøy, transportfly, transportkjøretøy

4) henførelse, ekstase, henrykkelse

5) (ofte transports) anfall, utbrudd

• in a transport of rage

i et raseriutbrudd

6) (historisk) deportert straffange

7) kjøretøy

• do you have transport?

8) (teknikk) transport, fremføring

be in transports of joy være fra seg av glede

• he received the news with transports of joy

han mottok nyheten med stor glede

water-borne transport transport sjøveien

II

verb \/trænˈspɔːt\/, \/trɑːnˈspɔːt\/

1) transportere, forflytte, befordre, frakte, bringe

2) (overført) hensette, bringe, forflytte, føre, rive med

3) (historisk, om straffanger) deportere

be transported bli henrykt, bli henført, bli revet med

• she was transported with joy

hun var fra seg av glede